GRAVIDITET !!!!!!

Mange sier at en dame er så vakker når hu går gravid. Vakker? Ikke denne dama her nei. Jeg så ut som en stranda hval og gikk som en stranda hval. Fortell meg hva som er vakkert med det ? Jeg kan ærlig innrømme at det var de værste 9 månedene jeg har hatt siden sist jeg gikk gravid. Og dette her gjore jeg to ganger av fri vilje :p

Og koselig er det i hvertfall ikke når man ligger der med halsbrann opp te øran. Hendene verker som et helvete når du ska sove og du kan jo ihvertfall IKKE ligge på magen og sove. Puppene er så sprengte at de ser ut som noe som er tatt ut av en grøsser film og det kjennes ud som blæra ska sprenge hvert øyeblikk. Du greier nesten ikke og komme deg ud av sofaen for du er trill rund og det er lettere og gå over deg enn rundt deg. Og selvfølgelig er det vinter og glatt ute det er jo ikke akkurat som om ikke du går som du har drita i buksa fra før av. Men det største mareritte er jo og barbere seg, da er det bare opp med magen ta sats og håpe på det beste. Og da sitter jeg ikke og tenker NEI SÅ KOSELIG DETTE VAR GITT. Det jeg tenker er : Vist den ungen ikke kommer ud snart så tørner jeg.

 

Og ud kom han ;)

Og jeg kan ærlig innrømme at jeg føder heller ti ganger te enn og gå gravid ei gang te.

 

Dette var altså i uke 29.

 

 

 

 Så ser jeg på bilde av fotballfrua som la ut bilde 4 dager etter fødselen. Og jeg tenker for meg selv: Forbanna kjerring ,ser jo ikke ud som hu har født i det hele tatt. Bare en liten smule misunnelig :p Og så forsetter jeg å spise sjokolade :p

 


NÅR........................................

Når du ser seg selv i speile og ikke er fornøyd med det du ser.

Når alt du ser er feil å mangler.

Når tankene blir tunge å bære og du har mest lyst og bare gi opp.

Når du blir fortalt hver dag at du er udugelig og at alt du gjør og sier er galt.

Når de dårlige dagene blir mange og de gode dagene få.

 Når du blir truet med og bli slått fordi du ikke gjør akkurat som han sier.

Når angstanfallene kommer og du ikke får puste.

Når tårene tar slutt fordi du ikke har flere tårer igjen.

Når du vet hva du får høre hver gang du har vært ute med venniner.

Når ryktene blir for mange til og ignorere.

Når stemmene i hode ditt sier og verdiløs du er.

Når man ikke stoler på noen ikke en gang seg selv.

 

Det var meg en gang men ikke nå lenger. Jeg fant en styrken i meg selv jeg ikke trodde jeg hadde. Jeg kom meg ut av det helvete som hadde pågått så lenge. Men ikke uten arr, arr som alltid vil sitte dypt i meg.      <3 <3 <3

JAU SÅ KJØRE MI OPP GJENNOM DALEN :P

Ud i Mandal med beste snuppa på lørdag <3 Ska bli digg , spes når jeg ikke ser hu så ofte som jeg har lyst te. Ikke bare når man flytter te fra et lide sted som Mandal til ein "stor by" som Kristiansand :p Når man går på et udested i Kristiansand og treffer absolutt ingen kjents folk i det hele tatt. Når man kan velge og vrake i udesteder men ingenting er som pøbben i Mandal, HAHA :p Da begynner man å stusse litt. Når man savner alt dramae , ryktene og drittsleninga som Mandal har og by på da vett enn at enn har sitte for mye hjemme :p Men alt har sin sjarm eller hva ? Ingenting er som en god dose bygdeføll på ein skranten kropp :p Så må si jeg gleder meg te lørdag og håper folk har noen gode rykter og servere meg for ellers blir jeg himla skuffa. For det ALLER beste med Mandal er at folk vett alt om deg før du faktisk vett det sjøl. Å det er i grunnen nok så greit når jeg begynner og få tidlig alzheimer ;)



Meg og snuppis <3


 

MERKEKÆR TE BARN - NEI TAKK ;)

Tenkte jeg også skulle hive meg på denne debatten om merkeklær te barn ;)

 

Jeg syntes det er helt forkastelig å kjøpe merkeklær te barna sine. Ikke bare er det bortkasta penger siden de vokser så fort men barna har vel ikke akkurat glede av det heller.

Tenk på alle de barn der ut som er fornøyd at de i det hele tatt har noe tøy og gå med. Eller de foreldrene som må snu på hver krone for å få råd til tøy te barna sine. Kan ikke tenke meg noe verre. Og her sitter disse foreldre som kjøper bukse og dvs til ungene sine for mange tusen kr pr stk. Det er en skam. For tenk å myyyyyyyye tøy man kunne fått for de pengene hadde man gått på feks

cubus.

Men her kommer disse foreldrene med ungene sine som har merkeklær fra topp te tå , skikkelig dulla opp for og se presentable ut. Og hyler og skriker fordi de vil leke. Men nei det får de ikke lov til for tenk om de blir SKITTENE.  Å da må jeg le litt for fy for ei dårlig mor jeg er som kjøper tøy te ungene mine på bla cubus og h&m. Og som la de få lov å bli skittene uten og få ett sammenbrudd. La barn være barn sier jeg og ikke ett produkt du ska vise fram.

Kan tenke meg at de foreldrene som kjøper merkeklær te ungene sine ser ned på de foreldrene som ikke gjør det. Og det er utrolig hva barn for med seg.Så når da barne ditt kommer jeg fra skolen og griner for hun/han er blitt mobba fordi hun/han ikke ha merkeklær. Hva ska du si te barnet ditt da???? Når pengene ikke strekker til så dyrt tøy.Det er ikke det at du ikke vil gi det beste til ungene dine. Men det beste er ikke alltid det dyreste. Det du har mest lyst te da er å gå te de foreldrene  å fortelle dem hvor skape står. For du vet hvor ungene har fått det fra. For barn er formet av sine foreldre.

 

Så jeg sier nei takk te dyrt merketøy både til meg selv og ungen . Vi bruker heller pengene på ting som barna faktisk har glede av :)



Å det trenger ikke å koste penger heller :) :) Et barne smil  kan ikke måle seg med penger <3

ALT ER BARE SÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ PERFEKT.

Må le litt av alle de som skriver at alt er bare sååååååååå perfekt hele tiden. De har den perfekte mannen, de perfekte ungene og det perfekte livet. Jeg er sikker på at de bæsjer blomster.

Til og med når de er syke er alt perfekt. Feks: I dag ligger jeg med diare, spy opp te øran og 40 i feber men det gjør ingenting for jeg har den beste familien som pleier meg.

Det jeg hadde skrivt : Omg, ligger her med diare, spy opp te øran og 40 i feber. Tror jeg døøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøør :p

Og ungene de sine er jo tatt ut av en glansbilde bok. De er jo verdens beste , søteste snilleste unger i hele verden. Som aldri gjør noe galt.

Lurer på hvor de har bestilt de ??????

Og det jeg tenker er enten har de tatt en overdose av lykkepille eller så lyver de så det renner.

For jeg ska ikke nekte for at av og til så har jeg LYST å slå både mann og unger i hode med noe hardt. Når mannen ikke slutter og kverulere eller ungene ikke slutter og sutre og mase.

Og man har lyst og ta en husmor ferie på eg. 

Spesielt når minstemann ikke skjønner at han må sove når kl er tre på natta og han står å vræler te han blir nesten blå. For han SKA opp.

Når  jeg ikke kan forstå hvorfor den j........ ungen ikke bare kan sove.

Jeg sier ikke søte lille venn nå må du sove , nå har du skreke i to timer. Men det gjør ingenting for du er jo så søtttttttttt.

Nei de er ikke søte der de ligger å vræler. Du har lyst og hive de ut av vindue.  Å når du prøver og ha en samtale med en 9 måneder gammel baby om at når må han sove for mamma er trøtt etter vræling i flere timer. For du vett at om fire timer er det påen igjen.

Ska si dere en ting det funker SVÆRT dårlig.

Og mannen ligger selvfølgelig og snorker ved siden av. Som om ingenting skjer. Trur hjernen de sin er kobla ut når de ligger og sover.

Selvfølgelig er jeg stolt av ungene min. Og kunne aldri vært de foruten. Og de er søte og snille, men ikke ALLTID. Noen ganger er de heilt ufordragelige.

Å det er ikke noe jeg gidder å legge skjult på.

MINE SØDE SMÅ <3

                                                                                                                                               









DETTE ER MIN HISTORIE

Jeg ble psykisk syk når jeg var 16 år. Det begynte med at jeg traff en gutt som jeg etter en liten stund ble sammen med. Alt virket som en dans på roser en liten stund, men etter hvert kom ordene og truslene som har limt seg fast i hode mitt. Ord som jæ....... f...... og jæ...... h....... blei en del av hverdagen. Han truet ofte med at han skulle banke dritten ut av meg og det som verre var. Han var psykelig sjalu og mente at jeg til stadighet var utro. Fant fort ut av at det var han som lå med alt på to bein. Men hadde ikke styrke nok til og gå fra han. Så der satt jeg svak, manipulert og trodde at jeg fortjente alt jeg fikk. Fikk ofte høre hvorfor jeg ikke bare gikk fra han. Når man er 16 år , naiv og tror at dette er det beste jeg fortjener og når en person har så mye kontroll over deg så er det ikke BARE. Så det ble noen lange år med helvete før jeg greide og komme meg ut av den onde sirkelen. Før jeg fant styrken i meg selv til og si stopp.

Sliter forsatt den dag i dag men pillene holder meg i sjakk. Selvfølgelig har jeg dårlige dager dager men hvem har ikke det. Og nå mange år etter ser jeg tilbake og skjønner at det er han som er svak , han må trøkke ned andre for og føle seg bedre med seg selv. Man kan ikke annet enn å syntes synd på en sånn person. For her sitter jeg sterkere fra de erfaringene jeg har fått og jeg hadde ikke vært den personen jeg er i dag hadde det ikke vært for han.

 

Nå sitter jeg her med en flott mann og to flotte barn og syntes egentlig livet er veldig greit :)


DA VAR JEG HER :)

Heisan :)  Da tenkte jeg at jeg skulle prøve meg denne blogginga. Tenkte det kanskje det var en fin terapi når dagene blir litt tunge og man har mye oppi hode.

Litt om meg : Jeg har stor og flott samboer som jeg fikk min andre sønn med for ni måneder siden som heter Aron. Og så har jeg en sønn fra et tidligere forhold som er syv år og heter Casper.

For tiden er jeg hjemmeværende med min sønn mens jeg venter på og komme inn på jobb med bistand igjennom nav. For dagene kan bli lange når man går hjemme heile dagen. Så skal bli godt og begynne å jobbe. Så jeg håper de kan finne noe til meg som jeg klarer og jobbe med og som jeg trives med.

Grunnen til at jeg får hjelp av nav med å skaffe meg jobb er fordi jeg har vært psykisk syk siden jeg var 16 år. Å trenger derfor hjelp til og skaffe meg noe som kan fungere for min helse. Og som kan forstår og tilrettelegger når dagene kan bli tunge og vanskelige. Så krysser fingran. Jeg må jo være brukans te noe :p


Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » November 2013
hits